Slik fungerer øyet

Slik fungerer øyet

Menneskeøyet

  • Øyet er et komplisert og ømfintlig organ. Det finnes mange øyesykdommer som kan redusere synet, være ubehagelige og i enkelte tilfeller skade synet permanent. Det er derfor viktig å besøke optiker regelmessig, og spesielt ved ubehag, slik at eventuell nødvendig behandling kan påbegynnes så tidlig som mulig.

  • Synet

    Synet

    Øyet er ett av sanseorganene våre og sørger for at vi kan se verden rundt oss. De viktigste komponentene i øyet – de som gjør at vi kan se – er hornhinnen, regnbuehinnen, linsen, netthinnen, macula og synsnerven.

    Bøyning av lyset
    Hornhinnen er konveks og gjennomsiktig. Den beskytter øyet samtidig som den lar lyset skinne gjennom. Den kurvede formen sørger for at lyset fanges opp i øyet.

    Det er regnbuehinnen som sørger for øyets spesielle farger, samtidig som den fungerer som blenderåpning. Den endrer åpningen (pupillen) etter lysforholdene, og på den måten kontrolleres mengden lys som slipper inn gjennom pupillen og inn i øyet.

    Linsen er plassert bak regnbuehinnen, og her dannes bildet du ser på netthinnen. Linsen er fleksibel og formes av ciliærmuskelen som omslutter den. Kurveformen endres for å angi linsen «brennvidde», så øyet kan tilpasses ulike synsavstander.

    Behandling av lyset
    Netthinnen dekker innsiden av øyet. Den fungerer som projiseringsområde. Bildet som dannes på netthinnen, registreres av nervecellene (tapper og staver) og gjøres om til nerveimpulser. Tappene gjør at vi kan se farger, mens stavene skiller mellom lys og mørke.

    Macula er navnet på den såkalte gule flekken og er plassert i den bakre delen av øyet, lengst borte fra linsen. Macula er punktet hvor vi har skarpest sy. Her finnes det bare tapper – men det er mange av dem.

    Synsnerven leder signalene som samles inn av nervecellene i netthinnen, til hjernen. Og det er i hjernen at bildene vi faktisk «ser», dannes. Her tolkes signalene fra nervecellene med god hjelp fra minner og tidligere opplevelser.


Funksjonen i et friskt øye

  • Hvordan ser vi egentlig?

    Hvordan ser vi egentlig?

    Det kommer lys på netthinnen, via hornhinnen og linsen. I denne prosessen projiseres det fokuserte lyset på et punkt på netthinnen. Det finnes flere metoder øyet kan bruke for å endre hvor mye lys som kommer inn i øyet.

    Regnbuehinnen endres for eksempel etter lysforholdene. Ved lite lys åpnes pupillen, så det kommer mer lys inn i øyet, og i sterkt lys trekkes den sammen, så øyet tar imot mindre lys.

    Ciliærmuskelen, som ligger som en ring rundt linsen, former linsen så kurvaturen forandres. Linsen får en sterkere kurvefasong når vi fokuserer på nærliggende gjenstander, noe som resulterer i større lysbrytning. Og den gjøres flatere når vi fokuserer på ting som er langt unna, noe som betyr at lyset brytes i mindre grad.


Øyeskader

  • Øynene kan skades på mange måter

    Øynene kan skades på mange måter

    Øyeskader kan skyldes mange ting. Vanlige eksempler på dette er mekaniske, optiske, kjemiske, termiske eller elektriske skader.

    Mekaniske skader
    Mekaniske skader skyldes at støv eller faste stoffer – for eksempel spon, fliser, splinter og korn – treffer øyet. Støv irriterer øyet og kan føre til betennelse. Den viktigste behandlingen i slike tilfeller er å unngå ytterligere irritasjon av øynene, dvs. mer eksponering for støv. Faste stoffer kan stikke hull på hornhinnen og skade den. I slike tilfeller må fremmedlegemet fjernes av medisinsk personell for å forhindre mulig betennelse og unngå komplikasjoner, for eksempel arr eller sår på hornhinnen.

    Optiske skader
    Optiske skader skyldes stråling. Eksponering for kraftig eller langvarig stråling eller lysforskjeller kan skade øynene. Ultrafiolette stråler kan forårsake oftalmi. Symptomene oppstår ikke rett etter eksponering for lys, men flere timer senere. Dette kan forårsake hornhinnebetennelse og konjunktivitt, noe som kan være smertefullt, men som raskt går over.

    Svært skarpt lys (for eksempel sollys) kan føre til blending. Dette reduserer synet i kortere eller lengre perioder. Denne typen synssvekkelser er imidlertid vanligvis bare midlertidig.

    Infrarød stråling – for eksempel ved arbeid i støperier – kan brenne netthinnen. Alle som er permanent eksponert for infrarød stråling, har risiko for at linsene blir uklare. Laserstråling kan brenne hull i netthinnen og dermed føre til varig øyeskade.

    Kjemiske skader
    Mange typer kjemikalier kan skade øynene, for eksempel alkaliske eller syrlige løsninger. Syredråper kan føre til sårdannelse på hornhinnen og resultere i permanente arr. Alkaliske løsninger kan være enda farligere, ettersom noen få dråper er nok til å gjøre hele hornhinnen permanent uklar.

    Termiske skader
    Termiske skader kan forårsakes av overdreven varme eller kulde. Varme fører til irritasjon på hornhinnen som følge av at den tørker ut. Langvarig eksponering for kulde fører til økt tåreproduksjon og muligens også symptomer på frostskader.


Se mer informasjon om 3Ms øyevern