Ved håndtering av farlige partikler, kjemikalier, eller kombinasjoner av disse, må de ansatte unngå å utsettes for farlig hudkontakt. Dette gjelder i forbindelse med bruk, produksjon, transport eller ved uhell. I en risikovurdering må dette vurderes og imøtekommes i praksis. Dette kan resultere i at det er behov for bruk av vernedress. Ved utarbeidelse av en risikovurdering vil det være relevant å stille følgende spørsmål:
- Forurensningstype (f.eks. partikler og/eller kjemikalier, og konsentrasjonen av disse).
- Hvilken type fare er det snakk om? F.eks. Sprut, spray, dråper.
- Hvordan er stoffene klassifisert? F.eks. giftig eller etsende.
- Hvis det arbeides med produkter i sprayform, er det under trykk?
- Hvor lenge varer eksponeringen? Er den kontinuerlig eller midlertidig?
- Spiller temperatur og pustende egenskaper en rolle?
- Er det andre hensyn som må tas? F.eks. elektrostatiske egenskaper, forpakning eller at dressen slipper lite fiber
Dresser inndeles i Typer (6 forskjellige) og Klasser, og merkes med tilsvarende symboler.
Forskjellige standarder beskriver krav til laboratorietestmetoder som gjør det mulig å bestemme klassifiseringen til en dress.
Dresser Type 1 gir den høyeste beskyttelsen (tilsvarer gasstett) og Type 5 den laveste ( faste partikler) . Type 6 gir beskyttelse mot begrenset væskesprut. Hver type deles ytterligere inn i 6 forskjellige underklasser, der Klasse 1 svarer til den laveste beskyttelsen.
3M har samlet alle tester som er utført på 3M-dresser, i en oversiktlig webbasert database (Chemical Test Library). Ved å taste inn et gitt kjemikalienavn (eller tilhørende CAS-nummer) fås en oversikt over følgende:
- hvilke dresser som er testet
- testtype og -metode
- gjennombruddstid
- klasse/resultat
I tillegg er det mulig å sammenligne flere forskjellige dresstyper.