Ordliste

Informasjon er makt. Fortsett å leve livet med alle begreper du trenger for å behandle kroppen riktig.

A - B

  • Albuebein

    Albuebeinet og radiusen utgjør til sammen akselen til underarmen.

  • Anatomi

    Undersøkelsen av organismens struktur, systemene og de funksjonelle interaksjonene mellom disse systemene.

  • Ankelledd

    Et vanlig begrep som vanligvis refererer til det øvre ankelleddet. Tre bein kommer sammen for å danne den øvre delen av ankelleddet. De ytre og indre ankelbenene (henholdsvis de nedre ender av fibula og tibia) danner det som er kjent som ankelleddet, en gaffellignende struktur der ankelbenet (talus) hviler.

  • Åreknuter

    Åreknuter er vridde, forstørrede årer nær overflaten av huden. De fremkommer oftest i ben og ankler.

  • Armben

    Medisinsk term: Humerus.

  • Arteria vertebralis-syndrom

    Arteria vertebralis (vertebral arterie) er en gren av arteria subclavia som går inn i hjernen og gjennom de tverrgående prosessene til ryggvirvlene langs venstre og høyre side av nakkesøylen. En pasient kan oppleve svimmelhet eller øresus hvis denne kanalen smalner (f.eks., som følge av artrose) og innsnevrer arteria vertebralis.

  • Artritt

    Det finnes flere typer artritt, inkludert artrose, leddgikt og gikt. Ordet «artritt» betyr «leddbetennelse». Betennelse er en av kroppens naturlige reaksjoner på sykdom eller skade, og omfatter hevelse, smerte og stivhet.

  • Artrose

    Artrose forårsakes av skade på leddet. Dette kan skyldes ulike forhold, blant annet infeksjoner, dårlig holdning og andre feilstillinger (kalvbent eller hjulbeint holdning) eller feil ved overdreven belastning på leddet. Hvis for eksempel brusklaget flater seg ut, vil røntgenstråling vise at leddhulen også har blitt slått sammen.

  • Artroskopi

    En prosess der et artroskop brukes til å undersøke og samtidig utføre kirurgi i den indre delen av leddet.

  • Benbrudd

    Innen medisin betegner begrepet brudd et brukket bein vanligvis forårsaket av ytre krefter, for eksempel et fall på underarmen.

  • Benskade

    Dette begrepet omfatter enhver skade som påvirker strukturen av et ben. Dette kan forekomme i en ulykke eller som følge av andre kraftige påkjenninger

  • Brudd

    Innen medisin betegner begrepet brudd et brukket bein.

  • Brusk

    Et vannholdig, meget elastisk vev som fungerer som et glidesjikt som dekker overflaten av leddene.

  • Bruskskade

    Slitasje og skade på brusk i et ledd kan utløse et tilfelle av artrose.


C - D

  • Cervikobrakialt syndrom (strålesmerter)

    Cervikobrakialt syndrom er en fellesbetegnelse for smertefulle lidelser i nakkeområdet som sprer seg inn i skulderen og armen. Disse lidelsene kan ha en rekke forskjellige årsaker.

  • Datastyrt aksialtomografi

    (Forkort.: CT eller CAT) Selv om denne datamaskinassisterte røntgenprosedyren er et egnet diagnostisk verktøy både for skjelettet og bløtvev, er det ikke i stand til å vise bløtvev like effektivt som MR.

  • Drawer sign (Skuffetest), fremre og bakre

    Leggen kan trekkes fremover dersom fremre korsbånd er revet (kjent som det fremre skuffetegn) og skyves bakover hvis bakre korsbånd er revet (bakre skuffetegn)


E - F

  • Fibula

    Fibulaen og skinnbeinet (tibia) danner tilsammen akselen til den nedre delen av benet. Den nedre delen av fibulaen danner den ytre ankelen.

  • Fysisk terapi eller fysioterapi

    Et samlebetegnelse som dekker alle rehabiliteringsbehandlinger, for eksempel aktiv/passiv terapi, lymfedrenasje, massasje, balneoterapi og alle former for bevegelsesterapi.


G - H

  • Golfalbue eller medial epikondylitt

    Denne tilstanden som også kalles medial epikondylitt, er mindre vanlig enn tennisalbue. Golfalbue påvirker (den mediale) epikondylen i albuen, som befinner seg på motsatte side av albuen som påvirkes ved tennisalbue. (Se også medial epikondylitt)

  • Hælbeinsbrudd

    Hælbeinet fungerer som det bakre festepunktet for fotsålen.

  • Hælben

    Hælbeinet fungerer som det bakre festepunktet for fotsålen.

  • Halsryggrad

    Halsryggraden (C-ryggraden) er navnet gitt til de syv ryggvirvlene som ligger mellom hodet og brystkassen.

  • Håndleddssbrudd (Colles fraktur)

    Et distalt radiusbrudd i håndleddet, vanligvis på grunn av et fall.

  • Hematom

    Hematom oppstår når vev skades (på grunn av en ulykke eller operasjon), noe som fører til at blod strømmer inn i det omgivende bløtvevet eller leddhulen. For å hindre at hematomen sprer seg, bør førstehjelpstiltak omfatte kjøling, bruk av lett trykk og heving av det berørte området.

  • Herniert skive

    En herniert skive oppstår når det indre skivematerialet lekker ut av skiven. Dette kan føre til irritasjon eller trykk på skiven. De fleste skivehernieringer forårsaker mindre eller ingen symptomer.

  • Humerus

    Humerus er den medisinske termen for overarmsbenet.


I - J

  • Isjias i korsryggen

    Smertefull irritasjon i rygg- og isjiasnerven og spenninger i ryggmusklene sprer seg ofte utover i baken og låret.

  • Justerbar seng

    Lar pasienter plassere ryggen i vinkelstilling til bena.


K - L

  • Knee menisci

    (Forkort.: KTS) Skade på mediannerven i karpaltunnelen til håndleddet.

  • Kastealbue

    Denne tilstanden som også kalles golfalbue eller medial epikondylitt, er mindre vanlig enn tennisalbue. Den påvirker (den mediale) epikondylen i albuen, som befinner seg på motsatt side av albuen som påvirkes ved tennisalbue. (Se medial epikondylitt)

  • Kne menisk

    Menisken er to halvmåneformede fiberbruskskiver som ligger i leddhulen mellom begge ender av femuren og leddflaten til tibia. Sammen med brusklagene rundt beinene i leddet kan disse skivene fungere som en slags støtdemper ved å endre form og posisjon i respons til påkjenninger på leddet. Ved å gjøre dette, bidrar de til å fordele trykket over et størst mulig flateareal. Menisken omgir også femurkondylene og knytter dem til overflaten av tibialplatået.

  • Kneskålen

    Øker kraften av de fremre musklene i låret (quadriceps) og virker på tvers av kneet til skinnbenet når man retter ut kneet.

  • Korsbånd

    Det skilles mellom fremre og bakre korsbånd, som begge stabiliserer kneet ved å hindre at tibialplatået sklir enten forover eller bakover.

  • Korsryggraden

    Korsryggraden (L-ryggraden) består av fem ryggvirvler i korsryggen og gjør det mulig for overkroppen å bøye, tøye, bevege seg fra side til side og rotere (litt) rundt aksen av kroppen. En rekke vanlige plager kan oppstå som følge av mange slags endringer i L-ryggraden. Disse endringene inkluderer artrose i ryggvirvelleddene eller skade på mellomvirvelskivene.

  • KTS

    Karpaltunnelsyndrom: Skade på mediannerven i karpaltunnelen til håndleddet.

  • Lateral epikondyl

    Den laterale epikondylen til humerus (overarmsbeinet) er et lite knudrete fremspring som er buet litt fremover, og som gir feste til det radiale kollaterale leddbåndet til albueleddet. (Se tennisalbue)

  • Lateral epikondylitt

    Tennisalbue (lateral epikondylitt) refererer til en inflammatorisk eller degenerativ endring i den laterale (radiale) epikondylen (epicondylus radialis) som oppstår som følge av overanstrengelse av leddet. Konservativ behandling utgjør den første linjen av behandling, og kirurgisk inngrep indiseres kun hvis smertene blir konstante. (Se lateral epikondylitt)

  • Lateral epikondylitt

    Den laterale epikondylen til humerus (overarmsbeinet) er et lite knudrete fremspring som er buet litt fremover, og som gir feste til det radiale kollaterale leddbåndet til albueleddet. (Se tennisalbue)

  • Lateralt kollateralt ligament

    Stabiliserer kneet på den ytre (laterale) siden av leddet.

  • Leddbåndsystem

    Et begrep som ofte brukes av medisinske fagfolk til å betegne et helt kompleks av leddbånd som f.eks. sideleddbånd, en felles betegnelse for det som egentlig er et system bestående av tre individuelle leddbånd som befinner seg på den ytre ankelen og fungerer som en enhet.

  • Leddhule

    Beinene som danner et ledd er dekket med et lag av brusk som ikke er synlig på røntgenbilder. Det som synes er et gap mellom beinene som vanligvis blir smalere som følge av artrose.

  • Leddstøtte eller støttebandasje

    Fortrinnsvis fremstilt av et elastisk materiale som kan formes til en hvilken som helst del av kroppen, og påføre et lett trykk. Ved å øke den proprioseptive effekten, kan leddstøttene brukes til å forbedre den finmotoriske kontrollen av et ledd.

  • Lumbago

    Smerter i den nedre delen av ryggen.

  • Lumbar

    Delen av ryggmargskanalen som ligger i nedre del av ryggen.


M - N

  • Magnetisk resonanstomografi

    (Forkort.: MR) MR er perfekt egnet til å diagnostisere skader og endringer i bløtvev (for eksempel skade på korsbåndet i kneet) og i mellomvirvelskiver. I motsetning til CAT-skanninger trenger du heller ikke å utsette pasienter for stråling.

  • Medial epikondyl

    Den mediale epikondylen til humerus (overarmsbeinet) er større og mer fremtredende enn den laterale epikondylen. Den er rettet litt bakover og gir feste til det kollaterale leddbåndet til albueleddet. (Se golfalbue)

  • Medial epikondylitt

    Den mediale epikondylen til humerus (overarmsbeinet) er større og mer fremtredende enn den laterale epikondylen. Den er rettet litt bakover og gir feste til det kollaterale leddbåndet til albueleddet. (Se golfalbue)

  • Medial epikondylitt

    Denne tilstanden som også kalles kastealbue, er mindre vanlig enn tennisalbue. Den påvirker (den mediale) epikondylen i albuen, som befinner seg på motsatt side av albuen som påvirkes ved tennisalbue. (Se golfalbue)

  • Medialt kollateralligament

    Stabiliserer kneet på den indre (mediale) siden av leddet.

  • Mediannerve

    Mediannerven (nervus medianus) går gjennom karpaltunellen i håndleddet, innerverer tommelen og peke-, lang- og ringfingrene.

  • Mellomvirvelledd

    Hver ryggvirvelbue har fire leddprosesser som danner ryggvirvelleddene ved å knytte seg til leddprosessene over og under.

  • Mellomvirvelskive

    Mellomvirvelskiven er en ringformet struktur som består av fiberbrusk, og som har en geléaktig kjerne i midten. Disse skivene gir et elastisk bånd mellom ryggvirvlene, og muliggjør dermed bevegelse mellom enkelte ryggvirvler og fungerer både som ledd og støtdempere i ryggraden. Å gå oppreist plasserer en enorm mengde trykk på mellomvirvelskivene til mennesker.

  • Menisk ruptur (brudd/brist)

    Menisken er en gummiaktig, C-formet skive som beskytter kneet ditt. Hvert kne har to menisker ved den ytre kanten av kneet, og én ved den indre kanten. Meniskene holder kneet stabilt ved å balansere vekten din over kneet. En revet menisk kan hindre at kneet fungerer riktig.

  • Minimal invasiv kirurgi

    En kirurgisk teknikk som resulterer i så lite skade som mulig på de berørte vevene. Minimalt invasive prosedyrer utføres ved hjelp av små snitt. Et endoskop eller artroskop føres deretter gjennom snittet og brukes til å utføre operasjonen.

  • MR

    Forkortelse for magnetisk resonanstomografi

  • Nakkesleng

    Nakkesleng, som også kalles forstuet nakke, er en skade i nakken. Symptomer oppstår etter skader på halsen der bueledd (som ligger mellom ryggvirvlene), skiver, leddbånd, halsmuskler og nerverøtter kan ha blitt skadet.

  • Navicularebrudd

    Skafoidbeinet (naviculare-beinet eller os scaphoideum) er karpalbeinet på radialsiden av håndleddet. Skafoidbrudd oppstår ofte når en person faller på håndleddet, og immobiliseres vanligvis i 12 uker ved hjelp av en gipsbandasje.

  • Nervus medianus

    Mediannerven (nervus medianus) går gjennom karpaltunellen i håndleddet, innerverer tommelen og peke-, lang- og ringfingrene.


O - P

  • Ødem

    Ødem er det medisinske begrepet for hevelse. Det er en generell kroppsreaksjon på skade eller betennelse. Ødem kan isoleres i et lite område, eller påvirke hele kroppen.

  • Ortoser eller støttebandasje

    Eksterne stabiliserende enheter med stive eller halvstive komponenter og, i noen tilfeller, med justerbare grader av bevegelse (f.eks ortoser for kne).

  • Overtråkk

    Begrepet overtråkk beskriver en strekkskade i et ledd og skjer som oftest i ankelen og fingerleddene. En forvrengning fører ofte til delvis eller fullstendig revne leddbånd. Konservativ/funksjonell terapi er som regel både tilstrekkelig og vellykket.

  • Patellafemoralt smertesyndrom

    Smerter rundt kneskålen som kan skyldes en rekke ulike forhold.

  • Patellar tracking-lidelse

    Patellar tracking-lidelse oppstår når kneskålen (patella) kommer ut av posisjon når man bøyer eller retter ut beinet. I de fleste tilfeller flytter kneskålen seg for langt mot utsiden av beinet, men hos noen få personer flytter den seg mot innsiden.

  • Plantar fasciitis

    Plantar fasciitis er den vanligste årsaken til hælsmerte. Plantarfascien det flate vevbåndet (leddbånd) som forbinder hælbeinet til tærne. Den støtter fotbuen din. Hvis du belaster plantarfascien din blir den svak, hoven og irritert (betent). Så hælen eller undersiden av foten gjør vondt når du står eller går.

  • Propriosepsjon

    Stimulering av nervereseptorer ved å strekke eller påføre trykk. Målet med propriosepsjon er å stimulere en dynamisk, reflekslignende respons fra muskulaturen som stabiliserer og forbedrer den motoriske kontrollen av et ledd. Eksterne stabiliserende enheter, for eksempel sportstape, støttebandasjer eller ortoser, har en proprioseptiv effekt.


Q - R

  • Radialhode

    Den proksimale enden av radiusen, radialhodet, holdes mot albuebeinet med et ringformet leddbånd. Dette gjør det mulig å rotere underarmen både utover og innover.

  • Radius

    Radiusen og albuebeinet utgjør til sammen akselen til underarmen.

  • Rehabilitering

    Alle tiltak for å gjenopprette pasientens helse og integrasjon av den enkelte til et normalt liv (medisinsk, yrkesmessig og sosial integrasjon).

  • Røntgen

    En metode som bruker stråling for å avbilde menneskekroppen. Selv om denne teknikken er svært godt egnet til å undersøke benstrukturene i kroppen, kan bløtvev bare ses svakt eller ikke i det hele tatt, og vises best med CAT-skanninger eller MR.

  • Ryggmargen

    Ryggmargen er komponenten i sentralnervesystemet som går gjennom ryggmargskanalen fra hjernen og ned i den øvre del av korsryggraden. Ryggmargen utfører en viktig funksjon ved å sende signaler mellom hjernen og kroppen.

  • Ryggvirvel

    Ryggvirvlene, dvs. benstrukturene til ryggraden, er forbundet med hverandre via mellomvirvelskiver for å danne elastiske ledd. Den bakre delen av hver ryggvirvel er dannet av en virvelbue som omgir ryggmargen og danner ryggmargskanalen sammen med de andre virvelbuene.


S - T

  • Sakroiliakalledd

    Dette leddet danner overgangene mellom ryggraden og hver side av bekkenet. Sakroiliakalleddet bærer vekten og påkjenningene fra overkroppen, som gjør den utsatt for skade.

  • Seneskjede

    En seneskjede er et væskefylt omslag som omgir en sene. I likhet med slimhinneposen har seneskjeder en beskyttende funksjon og gjøre det mulig for sener å bevege seg.

  • Sideleddbånd

    Vanlig begrep som betegner systemet av sideleddbånd i det øvre ankelleddet. Fordi de knytter sideankelen (malleolus) til hælbeinet (calcaneus) og ankelbenet (talus), spiller de ytre leddbåndene en sentral rolle i å stabilisere ankelleddet.

  • Sjokkbølgeterapi

    Sjokkbølgeterapi ble først brukt til å oppløse nyrestein og deretter tilpasset for bruk i ortopediske sammenhenger. Prosedyren innebærer emisjon av korte pulser av høyenergiske lydbølger som forbedrer flyten av blod og stimulere stoffskiftet for å lindre smerte.

  • Skafoidbrudd

    Skafoidbeinet (naviculare-beinet eller os scaphoideum) er karpalbeinet på radialsiden av håndleddet. Skafoidbrudd oppstår ofte når en person faller på håndleddet, og immobiliseres vanligvis i 12 uker ved hjelp av en gipsbandasje.

  • Skinnebein (tibia)

    Skinnebenet (tibia) og fibulaen danner sammen akselen til den nedre delen av benet. Den nedre delen av skinnebeinet danner den indre ankelen.

  • Spondylartritt

    Artrose i buebåndene i ryggsøylen.

  • Synovia

    Synovialisvæsken (synovia), som produseres av den indre membranen i leddkapselen, gir næring til brusk og fungerer som et smøremiddel for å redusere friksjon i leddet.

  • Synovialis

    Det innerste laget av leddkapselen som er ansvarlig for produksjon og reabsorbering av synovialvæske.

  • Synovialmembran

    Det innerste laget av leddkapselen som er ansvarlig for produksjon og reabsorbering av synovialvæske.

  • Synovialvæske

    Synovialisvæsken (synovia), som produseres av den indre membranen i leddkapselen, gir næring til brusk og fungerer som et smøremiddel for å redusere friksjon i leddet

  • Tendonitis (senebetennelse)

    Senebetennelse er en betennelse eller irritasjon i en sene, en tykk snor som binder bein til muskel. Den forårsakes som regel av et mindre repeterende støt på det berørte området, eller fra en plutselig mer alvorlig skade.

  • Tennisalbue

    Tennisalbue (lateral epikondylitt) refererer til en inflammatorisk eller degenerativ endring i den laterale (radiale) epikondylen (epicondylus radialis) som oppstår som følge av overanstrengelse av leddet under jobbrelaterte eller atletiske aktiviteter. Konservativ behandling utgjør den første linjen av behandling, og kirurgisk inngrep indiseres kun hvis smertene blir konstante. (Se lateral epikondylitt)

  • Tenosynovitt (seneskjedebetennelse)

    I de fleste tilfeller en ikke-bakteriell betennelse i en sene og/eller senekjede.

  • Tibia (skinnbeinet)

    Skinnebenet (tibia) og fibulaen danner sammen akselen til den nedre delen av benet. Den indre delen av ankelen er dannet av den nedre delen av skinnebeinet.

  • Tibialplatå

    Tibialplatåen, dvs. den flattrykte enden av tibia nærmest torsoen, har to leddflater (de indre/mediale og de ytre/laterale flatene) som knytter kontakt med lårbeinet. De to korsbåndene er festet til midten av tibialplatået.

  • Tidlig funksjonell terapi

    Dette begrepet beskriver en moderne form for rehabilitering etter skade; kan utføres med eller uten kirurgisk inngrep. Formålet med funksjonell terapi er å mobilisere en skadet ekstremitet eller ledd på et tidlig punkt i rehabiliteringen for å unngå komplikasjoner slik som muskelsvekkelse, leddstivhet, trombose, osv. Støttebandasjer er verktøy som brukes i funksjonell terapi.


U - V

  • Ultralydterapi

    Soniske vibrasjoner genererer varme i kroppen. De termiske og mekaniske effektene av ultralyd forbedrer lokal blodstrøm.

  • Unhappy triad (sidebånd skade)

    En skade på kneet som fører til rifter i det fremre korsbåndet, den mediale menisken og det mediale leddbåndet.

  • Valgiserende osteotomi

    Kirurgi som utføres på benene for å korrigere endringer i aksen til et ledd.


W - X


ANDRE 3M-WEBSITES
bCom
Følg FUTURO™ Brand:
FUTURO er et varemerke for 3M.
Bytt lokalisering
Norge - norsk